Hvorfor IVSS-Churchear?

Hvorfor en internasjonal organisasjon for sjelesorg blant hørselshemmede?

Det moderne samfunn, spesielt i byene, preges av en alle steder nærværende støy, noe som resulterer i et økende antall hørselshemmede mennesker. Et økende antall stadig yngre mennesker lider av nedsatt hørsel.

En hørselshemning kan variere fra det nesten umerkelige, som ikke skaper problemer i hverdagen, til total døvhet. De fleste hørselshemmede befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene. Hørselshemningen forårsaker større eller mindre problemer i dagliglivet, men de er ikke døve. Språket deres er talespråket, ikke tegnspråk – selv om svært mange av dem ville ha god nytte av en viss grad av tegnstøtte i sin kommunikasjon med andre. De har likevel sin identitet og sitt sosiale liv i det hørende fellesskapet, og med en viss grad av tilrettelegging vil de fortsatt kunne fungere der. Hva slags tilrettelegging som trengs, vil variere fra teknisk utstyr til tegnstøtte.

Som kristne fra ulike trosretninger og tradisjoner er vi kalt til å kommunisere evangeliet om Jesus Kristus til alle mennesker. Hvordan møter vi mennesker som trenger tilrettelagt kommunikasjon? Hvordan møter vi en ny generasjon hørselshemmede, en generasjon som ikke ber om almisser, men som krever sin gudgitte rett til å kommunisere på lik linje med alle andre? Disse spørsmålene kan bare besvares i åpen kommunikasjon med de hørselshemmede selv. Og spørsmålene må besvares, for ellers vil de vende Kirken ryggen.

Vi trenger også å utveksle erfaringer på tvers av lande- og kirkegrenser. Det er derfor nødvendig å møtes for å

  • lytte til dem som kjenner problematikken fra sin hverdag.
  • diskutere løsninger på problemene.
  • dele våre erfaringer og lære av hverandre.
  • møte hverandre for å hente inspirasjon med hjem til våre egne land og kirker.
  • finne måter å stå sammen overfor kirkelige myndigheter – og i noen tilfeller også overfor politiske myndigheter.

Av disse årsakene – samt en rekke andre – inviterer vi dere, kirkeledere, prester, diakoner og vanlige menighetsmedlemmer, hørselshemmede så vel som normalthørende, til å gå inn i vårt internasjonale fellesskap og bli med på en felles innsats for og sammen med de hørselshemmede.

(Oversatt av Eyolf Berg)